Suppegjøker og andre rare dyr

Tenk at tre uker kan gå så fort! La meg starte fra begynnelsen.

22. januar tok jeg turen over dammen. Klar som et egg for å starte 12 intensive uker som utvekslingsstudent ved University of Tennessee, College of Veterinary Medicine. Jeg bor hos Eva (som jeg ble kjent med i Grenada, hun er IVSA-president her) og Randy, de bor i et søtt lite hus nesten i skogen, 10 min kjøring fra skolen. De har selvfølgelig en bil hver, som alle andre, og tre gale Bostonterriere. For ikke å glemme katta.  Nok å henge fingrene i mao. Jeg henger fingrene mine i skolen, der har det vært fullt kjør de siste tre ukene. Jeg starta med Farm Animal Medicine and Surgery, først som “observatør”, dvs jeg fikk ikke egne kasus. Jeg fikk likevel prøvd meg på rektal ultralyd på ku, fikk overse et stk perineal urethrostomy (dvs man kutter penis og urinrør og lager ny åpning for urinrøret, som på ei jente ;)) på ei geit med evigvarende urinstein (struvitt er vanligst, folkens), fikk se verdens største intraabdominale abscess (17 cm i diameter, mellom lever og diafragma!) – kua fikk deretter pneumothorax – så ventstresidig løpedreining… Deretter kom kua med uterusprolaps som så ble kua med uterusamputasjon, en drøss halte dyr, og grisen med den verste lusinfeksjonen noen noen gang vil oppleve…. Pluss på parakeratose og sekundære hudbetennelser… Og plateepitelkarsinom. Flott blanding.

Jeg ble mange opplevelser rikere første uka, og var veldig klar for å få mine egne kasus… Var derimot ikke så veldig klar for den haugen med papirarbeid som fulgte med. Stakkars studenter. Jeg hater papirarbeid. Spør mamma.

Utenomfaglig har jeg fått med meg en ishockeykamp med masse slåssing (hurra!), øl og sukkerspinn, jeg har stått på ski og spist pannekaker med jordbær (ikke samtidig desverre), jeg har ridd på hest, gått lang skogstur i 69 fahrenheit, spist doughnuts med melis på, blitt kjent med andre utvekslingsstudenter (fra Ecuador, Portugal, Chile), ooooog sovet. Ja. Man blir sliten av å være på skolen fra 7 til 20 hver dag.

Andre uka starta nemlig med et brak. Min første pasient var en kalv med gipsa bakfot som var inne til resjekk. Av med gipsen (veldig skummelt med sånn kuttemaskin), på med bandasje, våkne opp fra sedasjon, check! Papirarbeid, check!

Lykkelig veterinærstudent!

Dermed kom oksen Ferdinand, han hadde en hælabscess som strakte seg langt inn i diverse ledd og sener. Tetrasykliner, bandasje, trekloss, check! Anestesi med tourniquet? Itjnå problem.

SÅ kom geita. Fine, fine, sjuke geita med to småttiser i magen. Totalt avmagra. Kunne ikke stå på føttene. Væsketerapi, check! Listeriose? CCN? Fosterforgiftning? Utgikk. Keisersnitt? Check! Kjea var desverre dødfødte. Men eieren kunne snakke norsk! Og han hadde med kake til oss. Geita ble skjemt bort av meg, skulle bare mangle. Men det gikk feil vei… Og det endte ikke bra. Uff. Men, det hjelper ikke hvor mye kake man tar med så lenge man ikke passer på dyra sine.. Geiter blir ikke tynne over natta.

Må heller ikke glemme sauen med kronisk mastitt og 2 nydelige svarte lam! Og hva med lille frøken B med retent etterbyrd? Eller oksen som måtte amputere klauven! Eller kua med avrevet framre korsbånd, og kalven med uforklarlig diare….

Blablabla. Etter kastreringen, steriliseringen og den venstresidige løpedreiningen, all mulig rar antibiotikabruk (felleskatalogen her er bare LITT tjukkere enn den norske..) kommer endelig høydepunktet: EMU! For nei, jeg hadde ikke fri forrige helg, og all den fritida jeg hadde ble brukt til å lese patologi og skrive oppgave. Derfor må alt tas igjen denne helga 😉

Man skulle tro at emusaker egentlig gikk til excotics-avdelinga, men neida!  Vi fikk oppgava, dvs vi fikk se et bilde av en emu med et eller annet øyeproblem. Plana var å ta inn emuen, sedere, anestesere, fjerne øyet. Dette trenger vi vel….. tja… 10 personer til…? Emuer er jo, som dere sikkert vet, veldig lik strutser, bortsett fra på et punkt: Når emuen blir redd stikker den ikke hodet i sanda, den angriper. Har du noen gang sett emuføtter? De har stooore klør, klør som kan sprette opp mennesker uten problemer. Litt skeptiske var vi jo, men det var absolutt ingen ting å klage på pågangsmotet! Etter flere dagers reisefeber dro vi endelig ut på ekskursjon til denne gården hvor emuen skulle hentes. Dama som eide emuen hadde ørtiførti ulike dyrearter, fra sebraesel til antilope, geit, påfugl, hest for å nevne noe. Og for et syn! Fredrik, ehem sorry, emuen, skuffa ikke. Flottflott fjærdrakt, langlang hals, minipini hode og svææære føtter. Fangstteknikken var det ingenting å si på, så neste gang vi skal til dyreparken (Malin og Fredrik) kan jeg demonstrere og så kan vi øve oss. Vet aldri når man får bruk for å kunne fange en emu! Litt av et prosjekt. Emuen ble lempa inn i hestevogna, bilen kjørte seg vill på vei tilbake til skolen, emuen ankom skolen, ble “sedert”, deretter frakta inn til operasjonssalen. Sedert i denne sammenheng må faktisk påpekes, for enten så kan emuer sparke i sedert tilstand, eller så virka ikke sedasjonsmidlet. Jeg holder en finger på det siste… Enden på visa er desverre trist, så hopp til neste avsnitt for å høre om mr B, verdens største kastrerte okse, eller hør her: Stressa fugl = halvdød fugl. Emuen syns visst ikke dette var noe særlig, så den takka for seg idet den ble intubert. Flere kokker, mere søl? I dette tilfellet stemmer det kanskje.. Hjertet stoppa ihvertfall å slå, og ethvert gjenopplivingsforsøk var forgeves..

Du har kanskje sett bilder av meg som dverg? Det var ihvertfall sånn jeg følte meg da jeg møtte mr B, en 13 år gammel kastrert kjæledyrokse. Eierene har hatt ham siden han var tre uker gammel, og han er tam og snill som en hund. Pluss på vimsete! Bra kombo.

Mr B var heldigvis min “case”, dvs jeg fikk kose så mye jeg ville med ham, vaksinere ham, fore ham (masse! Skulle gjerne sett den vomma), fikse føttene hans og kose litt til. Så kom eierene og henta ham og leide ham ut igjen til hengeren.. Må forresten ikke glemme frøken Z, bestevennina hans! Hun er ei geit med maks artrose i begge framknær, de har vært sammen hele livet og er som erteris. De beiter ilag og sover i samme stall, og når de er fra hverandre roper de på hverandre. Utrolig søtt!!

 

Vel, det var en liten oppsummering av ukenes hendelser. Jeg er i Nashville for øyeblikket, oppdatering kommer!