Kromkake

Åååååååååååh tropevarme… Perfekt vær å bade i! La oss dra til stranda! Meen, vent litt… Tennessee har ikke strandlinje sa du? Et lite skår i gleden.. Er bassenget åpnet? Neida. Flott. Da blir det grillings da! Solbrent sa du? Åjada.

Fredag var siste dag på smådyr ( trodde jeg). Læreren bestilte pizza siden det var min siste dag – selv om rotasjonen egentlig varer ei uke lenger. Jeg har kost ræva av meg på smådyr og har lært utrolig mye. Vi har hatt masse dyr inne, men det har ikke vært supertravelt – det passer meg ganske bra, for en stressa Malin fungerer ikke bra når hun skal prøve å seg ting. Jeg tok inn egne pasienter allerede etter dag 3 – spennende og skummelt. Her er opplegget sånn: Hver morgen henges det opp ei liste over dagens kasus – vi skriver navnet vårt ved siden av det kasuset vi vil ta. Deretter venter vi på at pasient + eier kommer inn (som vises på skjerm i gangen og på dataen), henter mappa til dyret og leser igjennom all tilgjengelig info fra refererende veterinær og UT, om dyret har vært her før. Man noterer ned viktig info før man går ut på gangen og kaller inn dyret. Mutters alene med eier og pasient tar man en fullstendig sjukehistorie (
inkluderer medisiner, tidligere sjukdomshistorie, nåværende status osv). Deretter gjør man seg opp noen tanker om hva man vil gjøre av diagnostikk videre før man går til en doktor og diskuterer kasuset. Doktoren vil bekrefte eller avskrive diagnostikkforslagene dine og mulig sjukdomsårsak. Doktoren går dermed med meg tilbake til eier og pasient og diskuterer med eier hva vi vil gjøre av diagnostikk og hva mulig årsak er før vi tar med pasienten tilbake til behandlingsrommet. Dermed tas blodprøver, urinprøver, ultralyd, CT, MR, røntgen osv. Før pasienten drar hjem må vi skrive discharge instructions hvor vi inkluderer alle mulige differensialdiagnoser til problemet pasienten presenterte med, forklaringer til medisiner og bruk av dem, evt forendringer og en diskusjon rundt sjukdommen og hva som evt kan gjøres av diagnostikk i framtida. Utfordrende, men veldig lærerikt!

Lørdag var lamadag.

Jeg tilbrakte forrige lørdag på lama- og alpakkaseminar, og var så heldig å få være med på lamautflukt denne helga. Vi kastrerte, raspa tenner, klipte klauver, drektighetsdiagnostiserte, vaksinerte og ga ormekur. Lamaer er jammen fine dyr! Veldig rare og veldig nysgjerrige vesener. Jeg skjønner ikke helt hva de tenker på, men hva gjør vel det. Fin pels har de i alle fall.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kastrering på gang.

 

 

 

 

 

En stakkars skamklip alpakka.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Drektighetsdiagnostikk.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Lørdag kveld var viet til bytur. Vi tok beslutningen et kvarter før bussen gikk og klarte å overtale Katha til å være med selv om hun måtte på skolen kl kvart på sju neste morgen.. Vi rakk selvfølgelig ikke bussen – så vi løp tilbake til leiligheten og laga pizza på 45 minutter istedet før vi kasta oss på neste buss til byen en time senere. Skills! Det var et etterlengta avbrekk å komme seg ut blant vanlige folk igjen, hehe. Live musikk og øl og masse folk, sydentemperatur og kjole.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Søndag var det hele 31 grader ute. Jeg lå ved bassenget i et par timer og leste min nye bok; Patti Smith – Just Kids. Elsker den! God og kokt og solbrent ble resten av kvelden tilbrakt inne med currymiddag og mer bok.

I dag skulle jeg egentlig starta Community Practice, men de hadde glemt at jeg skulle være med. Alle på gruppa mi var på en eller annen klinikk langt unna og gjorde tannrens osv, så jeg tok en ekstra dag på indremedisin, smådyr. Jeg var heldigvis velkommen tilbake, hele uka om jeg ville 🙂 Det er hyggelig det, for jeg trivdes veldig godt, men jeg vil absolutt ikke gå glipp av kastrerings- og steriliseringsdagen i morgen.

Shallabais, nå skal jeg studere kirurgi!