Kuruke

Dermed var 14 dager i Buin Zoo over. Vi har ei uke igjen i Chile før vi vender snuten nordover til sommeren. Med innkjøpte ullgensere og ullabber i bagasjen.. Regner med de kommer godt til nytte om noen måneder!

 

 

 

 

 

Hmmmm……?

Uka har gått fort selv om det ikke har vært så mye å gjøre på klinikken. Det har derimot vært desto mer obduksjoner.  Veterinærene gjør enten obduksjonene selv eller sender de til en patolog (om det er spennende kasus). Denne uka har jeg fått gjort alle obduksjonene, og det er særlig fugler det har gått i. Fuglepatologi er ikke min sterkeste side (heller ikke Karinas eller Annas), men det var spennende funn uten at vi kunne sette noen diagnose. Det blir spennende å høre svarene på prøvene som ble tatt ut. En diagnose vi faktisk klarte å stille var urinsyregikt (gout) på en andefugl. Urinsyregikt forekommer i to former: visceral og artikulær – dvs den kan sette seg i indre organer eller i leddene. Leddformen er vanligst. Anda hadde den viscerale formen med karakteristiske kalknedslag i perikard (rundt hjertet), rundt lever og i nyrene. Som beskrevet i læreboka! Urinsyregikt er relativt vanlig hos fugler og kan komme blant annet av nyresvikt eller av for stort inntak av proteiner.

Jeg fikk også obdusert et hjortedyr med uklare funn og en schæfer med en 180 grader magedreining. Milten var enorm og lå i V-form ventralt i buken, magesekken var stor som en ballong og tarmene var gassfylte.

Siden det har vært lite å gjøre har vi fått innføring i bedøvelse av ville dyr – med rifle! Vi lærte å regne ut medikamentdoser, fylle pilene og hvordan man gjør rifla klar. Vi fikk også prøve å skyte med et pusterør, dvs man bruker pusten til å skyte pila ut av et langt rør – med heller dårlig resultat… Pila bevegde seg kanskje 3 cm inni røret, haha.

Andre spennende ting vi har fått være med på er klinisk undersøkelse av chilenske ulvevalper, vi har lagd fruktpakker til bavianene og lemurene, smurt honning på trærne i bjørneburet, og lagd fugler fylt med kjøtt til de chilenske revene. Vi hadde også et pinnsvin inne på klinikken, de er visstnok et av de vanligste husdyra her. Vanskelig for oss å forstå i og med at de ikke er så veldig kosete…

 

 

 

 

 

Pakker til bavianene!

 

 

 

 

 

Veterinæren tok oss med på rundtur i reptilavdelinga på fredag. Vi fikk holde flere slanger, både pyton og boa constrictor. Ingen av slangene vi håndterte var giftige, men de biter hardt og man kan få betennelse i bittsårene (de har mange ulike bakterier i munnen). Det er fascinerende hvor muskuløse og flotte de er!

Muy rico

Ei ny uke er straks igang… Vi ser fram til nye spennende oppgaver! Uka har gått forbi rimelig fort. Jeg ble sjuk i starten av uka og hangla rundt med tungt hode og vond hals helt til fredag. Nå er jeg i fin form igjen heldigvis! Kanskje kuldesjokket ble for stort… Det er kaldt her, ihvertfall når man står i ro mesteparten av dagen. Husa er lite isolerte og det er kaldere inne enn ute. Vi sniker oss ut i sola (om det er noen) i pausene våre og det er godt å bli varm innenifra. Vi har starta en ny tradisjon som går i å spise chilensk godteri i matpausen: små runde kjekspinner fylt med hapå-sjokolade. Mmmm! Chilenere er glad i søtsaker..

Vi har sett mange spennende dyr iløpet av uka. Mange av dem har jeg aldri sett før, andre er kjente – på avstand vel å merke. I begynnelsen av studiet tenkte jeg ofte på at jeg hadde lyst til å bli bedre kjent med reptilmedisin og –atferd, og jeg tenker det samme nå. Reptiler er interessante dyr – og veldig pene! Mye av både torsdag og fredag gikk med til å undersøke øgler, iguaner og skilpadder. En av øglene hadde lungebetennelse (ble bekreftet ved røntgen), ellers var det for det meste rutineundersøkelse. Først lærte vi oss å håndtere reptilene. Ulike arter har ulike egenskaper og krever ulik håndtering.

Iguanen var kanskje den vanskeligste å få kontroll på ettersom den var lite interessert i å stifte bekjentskaper med oss. Når man stakk hånda forsiktig ned i boksen snudde den seg raskt og lagte en veselyd samtidig som den ga deg et ondt blikk… Vi hadde flere øgler inne med blå tunge – veldig fine øgler som er populære kjæledyr her. De har et roligere gemytt enn iguanene.

 

 

 

 

 

 

Fredag fikk vi opplæring i skilpaddeanatomi for dummies. Deretter fikk 3 timer med praktisk trening ettersom vi hadde 9 skilpadder inne fra dyrehagen. De fleste av de er levert inn av mennesker som ikke vil ha de lenger etter at de har blitt mer aggressive å håndtere. Man må være forsiktig med fingrene når man holder på med skilpadder…! Klørne er lange og vi måtte skifte hansker ofte.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi har også fått behandle mindre eksotiske dyr – det er særlig mange hunder inne på klinikken. Kasuset jeg har tenkt å nevne – som også er det verste – er en schæferhund som kommer inn med en 30 x 10 cm stor hudnekrose bak på ryggen. Epidermis og dermis med alt underhudsfett er dødt og lukter død og fordervelse. Når huden fjernes kan man utrolig nok se rett ned på muskellagene i buken. På den ene siden kan man til og med se en ryggvirvel som stikker ut. Lite pent… Tross i hvordan det ser ut har denne typen skader god prognose. Man benytter en våt-tørr bandasje over muskellagene – våt innerst, tørr ytterst. Bandasjen skiftes ofte og når granulasjonsvev vokser inn over musklene kan man etterhvert fjerne bandasjen. Hele prosessen tar lang tid, men huden vil bli bra igjen!

Foruten hunder og reptiler har vi sett en del fugler. Anna ”tycker om fåglar” og har lyst å fordype seg mer i fuglemedisin. Ja hvorfor ikke? Det er fint å ha fått en repetisjon i fugleanatomi!

Jeg begynner å bli god til å kjøre på motorvei nå selv om folk kjører som idioter rundt meg. Alt har selvfølgelig ikke gått helt smertefritt! Torsdag glemte jeg å skru av lysene om morgenen og da vi skulle dra hjem var selvfølgelig batteriet flatt. Det tok ikke mer enn 5 minutter før vi hadde 6 personer stående over frontpanseret på bilen og vi hadde ikke mindre enn 3 par startkabler på vei ut av posene sine. Men hvor er batteriet? Ihvertfall ikke foran? Etter masse kløing i hodet og iherdig snakking på spansk finner en av karene ut at batteriet er under pasasjersetet foran i bilen. Merkelig plass å plassere et batteri spør du meg.. Med de to hovedveterinærene på klinikken i spissen får «vi» batteriet og bilen i gang igjen og vi er endelig på vei hjem..

Fredag kveld var vi invitert ut på restaurant sammen med Karinas mamma og hennes kjæreste. Restauranten var en typisk Chilensk restaurant hvor de hadde scene i midten. Vi hadde reservert bord og satt rett ved scenen hvor de sang og spilte Chilenske sanger og dansa folkedans fra ulike deler av landet. Innimellom inviterte danserne opp folk til å danse med dem – mamman til Karina var oppe en gang, deretter prøvde hun å få meg og Anna til å bli invitert opp de andre gangene.. Vi slapp heldigvis unna… Etterhvert kunne alle danse og vi var oppom dansegulvet flere ganger alle sammen. Gøy! Maten var også god, jeg og Karina fikk spesialbestilt vegetar med masse grønnsaker og varme sjaminjonger. De andre hadde et berg av kjøtt å meske seg med. Pisco sour hørte også med (Chilensk drikk med masse alkohol).

Lørdag morgen ble vi piska opp av senga tidlig og sendt avgårde til Valparaiso – en «liten» by ut mot kysten. Efi og Mario (Karinas mamma + kjæreste) hadde heldigvis vært smarte og pakka ned termos med kaffe og kjeks med sjokolade på som ble godt mottatt vel framme. Valparaiso hadde desverre bestemt seg for å være vrang og bydde på tåke hele dagen. Kaldt var det også, så vi måtte investere i ullsokker hele gjengen (mine har lama på!!). Vi kjørte små, svingete veier oppetter fjellsidene med fargerike hus som står på pinner. Alle hadde visst overlevd det store jordskjelvet i fjor, et under! Vi vandret rundt i Valparaiso og så på alle veggmaleriene og all grafittien som byen er kjent for. Deretter spiste vi lunsj på en backpacker-kafe som minte meg overraskende mye om kjøkkenet mitt (veggene stappfulle av ting, bilder og hilsener) før vi endte opp på en irsk pub hvor vi smakte på lokalt øl. I dag har vært en roligere dag tilbrakt med Karinas venner fra videregående. Litt etter litt snakka alle mer eller mindre engelsk, vi spiste masse mat og oliven og pickles og drakk rødvin.

 

 

 

 

 

 

 

Ny dag i morgen, og tirsdag er det tid for å ta inn den største pytonslangen i dyrehagen til årets undersøkelse. Den er bare 5 meter lang… Jeg tar med kamera!

Santiago de CHILE!!

Hola!

Dermed befinner jeg meg i Santiago, hovedstaden i Chile! Es fantastico!

Ankom fredag morgen (etter 14 timer i nattfly) sammen med mine klassekamerater Karina og Anna. Slitne, men ved godt mot! Temperaturen er på sitt laveste for øyeblikket med temperaturer ned til 0-2 grader om morgenen… brrrr! I helga var vi turister i byen. Fikk se de fantastiske Andesfjellene, besøkte kunstmuseet og spiste is i kulden.. Vi har spist masse mat sammen med Karinas familie og sett diverse fotballkamper mellom de Sør-Amerikanske landene. Fine folk og god stemning.

 

 

 

 

 

 

 

 

I går startet vi praksisen vår i dyrehagen utenfor Santiago. Vi skal etter planen være med rundt overalt og lære oss aktivisering av dyra, vi skal jobbe i klinikken med utenforstående dyr som kommer inn, med dyr fra dyrehagen samt ville dyr som kommer inn til klinikken. Dyrehagen tar imot dyr som kommer fra andre dyrehager (som har levd i fangenskap hele livet), som er tatt fra dårlige forhold på sirkus eller som er oppdaget i tollen (ulovlig traficking). Veterinærene vi har jobbet med så langt har vært veldig flinke selv om de kan såvidt å si «ja» på engelsk.. haha. Jeg og Anna står ofte som to spørsmålstegn i hjørnet mens Karina følger nøye med. Vi får derimot en rask oversettelse underveis og etterpå. Vi lærer masse om eksotiske dyr og spør masse spørsmål (dvs Karina spør). I går var det en forholdsvis rolig dag hvor vi først fikk omvisning på området. Deretter tok vi inn ei ape med hjerteinsuffisiens som det ble tatt EKG og ultralyd på for å undersøke hjertet. Vi fikk også være med å trene lemurer, kose med tigeren og hilse på sjiraffene. I dag har det vært fullt kjør hele dagen. Vi starta med å putte kaninbæsj i buret til tigrene (enrichment), fortsatte med å putte nøtter i bavianburet, deretter fikk ozeloten store mengder eucalyptusgrener å leke med. Vi undersøkte en haltende Chilensk rev og fikk innføring i røntgentolkning, antibiotikabehandla ei skilpadde med lungebetennelse og jernmangelanemi, lærte masse om sjukdommer hos ilder, og fikk være med på en eviglang konsultasjon angående en hund med hjertesvikt som hadde blitt feilbehandla i laaaang tid med aaaaltfor store mengder medisiner mot noe den slett ikke hadde.. jepp.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Karinas favorittdyr – lemur! Lykke i blikket..

 

 

 

 

 

 

 

Ozelotkos (eller ikke).

 

 

 

 

 

Ape i isoflurananestesi.

Det skal sies at det er jeg som kjører bil her, og Chilenere er noe forvirrende i trafikken. Det er et stort irritasjonsmoment at de ikke bruker blinklys og bytter filer når de føler for… Avkjørselene deres på motorveien er heller ikke alltid til å forstå. Klapp på skuldra til Karina som er så flink å peke ut hvor vi skal…. hem hem! Vi har bare kjørt en halvtime omvei så langt… «Vi skal dit, nei dit! Oj, der var det vi skulle av ja…»

Ellers har jeg lært at oliven ikke er salte før de har ligget i saltvann i ei tid….

More to come!

Food.

Wok with potatoes, chick peas, broccoli, onion, spices: tandoori masala, salt, pepper & chili.

Egg noudles.

Feta cheese.

Ruccola.

kakkel og grums

Fredag. Lørdag. Søndag. 

Ei kort oppsummering:

Kromkake

Åååååååååååh tropevarme… Perfekt vær å bade i! La oss dra til stranda! Meen, vent litt… Tennessee har ikke strandlinje sa du? Et lite skår i gleden.. Er bassenget åpnet? Neida. Flott. Da blir det grillings da! Solbrent sa du? Åjada.

Fredag var siste dag på smådyr ( trodde jeg). Læreren bestilte pizza siden det var min siste dag – selv om rotasjonen egentlig varer ei uke lenger. Jeg har kost ræva av meg på smådyr og har lært utrolig mye. Vi har hatt masse dyr inne, men det har ikke vært supertravelt – det passer meg ganske bra, for en stressa Malin fungerer ikke bra når hun skal prøve å seg ting. Jeg tok inn egne pasienter allerede etter dag 3 – spennende og skummelt. Her er opplegget sånn: Hver morgen henges det opp ei liste over dagens kasus – vi skriver navnet vårt ved siden av det kasuset vi vil ta. Deretter venter vi på at pasient + eier kommer inn (som vises på skjerm i gangen og på dataen), henter mappa til dyret og leser igjennom all tilgjengelig info fra refererende veterinær og UT, om dyret har vært her før. Man noterer ned viktig info før man går ut på gangen og kaller inn dyret. Mutters alene med eier og pasient tar man en fullstendig sjukehistorie (
inkluderer medisiner, tidligere sjukdomshistorie, nåværende status osv). Deretter gjør man seg opp noen tanker om hva man vil gjøre av diagnostikk videre før man går til en doktor og diskuterer kasuset. Doktoren vil bekrefte eller avskrive diagnostikkforslagene dine og mulig sjukdomsårsak. Doktoren går dermed med meg tilbake til eier og pasient og diskuterer med eier hva vi vil gjøre av diagnostikk og hva mulig årsak er før vi tar med pasienten tilbake til behandlingsrommet. Dermed tas blodprøver, urinprøver, ultralyd, CT, MR, røntgen osv. Før pasienten drar hjem må vi skrive discharge instructions hvor vi inkluderer alle mulige differensialdiagnoser til problemet pasienten presenterte med, forklaringer til medisiner og bruk av dem, evt forendringer og en diskusjon rundt sjukdommen og hva som evt kan gjøres av diagnostikk i framtida. Utfordrende, men veldig lærerikt!

Lørdag var lamadag.

Jeg tilbrakte forrige lørdag på lama- og alpakkaseminar, og var så heldig å få være med på lamautflukt denne helga. Vi kastrerte, raspa tenner, klipte klauver, drektighetsdiagnostiserte, vaksinerte og ga ormekur. Lamaer er jammen fine dyr! Veldig rare og veldig nysgjerrige vesener. Jeg skjønner ikke helt hva de tenker på, men hva gjør vel det. Fin pels har de i alle fall.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kastrering på gang.

 

 

 

 

 

En stakkars skamklip alpakka.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Drektighetsdiagnostikk.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Lørdag kveld var viet til bytur. Vi tok beslutningen et kvarter før bussen gikk og klarte å overtale Katha til å være med selv om hun måtte på skolen kl kvart på sju neste morgen.. Vi rakk selvfølgelig ikke bussen – så vi løp tilbake til leiligheten og laga pizza på 45 minutter istedet før vi kasta oss på neste buss til byen en time senere. Skills! Det var et etterlengta avbrekk å komme seg ut blant vanlige folk igjen, hehe. Live musikk og øl og masse folk, sydentemperatur og kjole.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Søndag var det hele 31 grader ute. Jeg lå ved bassenget i et par timer og leste min nye bok; Patti Smith – Just Kids. Elsker den! God og kokt og solbrent ble resten av kvelden tilbrakt inne med currymiddag og mer bok.

I dag skulle jeg egentlig starta Community Practice, men de hadde glemt at jeg skulle være med. Alle på gruppa mi var på en eller annen klinikk langt unna og gjorde tannrens osv, så jeg tok en ekstra dag på indremedisin, smådyr. Jeg var heldigvis velkommen tilbake, hele uka om jeg ville🙂 Det er hyggelig det, for jeg trivdes veldig godt, men jeg vil absolutt ikke gå glipp av kastrerings- og steriliseringsdagen i morgen.

Shallabais, nå skal jeg studere kirurgi!

California dreamin’

 

 

 

 

 

Ankom Davis, California, sent mandag kveld.

Babbel. Kos. Annelin og Bergthora.

Dro videre til San Francisco tirsdag morgen.

Sol. Castro. Haight Ashbury. Park. Golden gate bridge. China Town. Land’s end. Strand. Gigantkamera. Ble kjent med Danielle fra Singapore. Suste rundt og opplevde skum, sjø og sand. Conservatory of flowers. Museum of modern art.

Da regnværet kom onsdag kveld reiste jeg tilbake til Davis.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

SAVMA (Student American Veterinary Medical Association)-symposium @ UC Davis sto på programmet de tre neste dagene. Over 1000 studenter fra hele USA – forelesninger – wet labs – dagsturer – god stemning. Fest med min flotte IVSA-familie. Fikk bøtter og spann med gratis ting som fylte opp sekken, fikk også nye vennskap, nye kontakter og flotte bilder. Må ikke glemme t-skjorta fra Penn Vet School i USA – med ekstra ketsjup på! Takk til Steven.

 

 

 

 

 

Representing IVSA! Island, Nederland, Serbia, Spania, USA, Norge, USA, Finland, Slovenia og Tyrka. Kan det bli bedre??

Dermed starta jeg på siste rotasjon: indremedisin, smådyr. Overraskende nok synes jeg det er gøy, selv om jeg kjenner at jeg er ganske blank på mye.. Farmakologikunnskapene mine har forsvunnet i løse luften, og klinisk patologikunnskapene mine er på bunnivå. Ja takk til problembasert læring!

Mitt favorittkasus så langt nok er nok katta med erytremisk myelose (kreft i kroppens røde blodceller), men hunden med blod ut fram og bak var også ganske interessant. Det viste seg at den hadde en diger tresplint i nakken som hadde perforert carotisåren.. Professoren er veldig ok, og er ekspert på urologi og nefrologi. Vi får med andre ord inn masse kasus med steiner her og der, blærekreft, ektopiske ureterer, inkontinens og nyresvikt.. Alt skal selvfølgelig behandles med laser. Biopsier gjøres på ti minutter. For ikke å nevne cushings, addisons, hyper og hypo ditt og datt, trakealkollapser, IBD, lymfomer, diabetes osv. Læringskurva er bratt og jeg trives! Kanskje får jeg masa meg til å prøve laseren i morgen.

Fredag flytta det inn to tyske jenter fra Giessen – leiligheten er dermed full igjen og vi har rosa blomster på bordet, store planer om å lage indisk mat og tre bokser kakao. Foruten studering er det musikk på døgnet rundt, jeg er en smule solbrent, leser bok om Patti Smith og burde vært på butikken. Ute er det storm med lyn og torden, tenker jeg tar den turen i morgen..