Author Archives: Squirrel adventures

Vår.

Tennessee har virkelig vist seg fra sin flotte side de tre siste dagene. Det hele starta på torsdag – blå himmel, sol og mellom 20-25 grader. Og dette har holdt seg fram til i dag.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fredag var min siste dag på patologen. Jeg begynner å bli en kløpper på histopatologi (sjukdomsforandringer i vev) og kan kjenne igjen mønstre i de fleste vevssnitt jeg ser på. Jeg har obdusert flere interessante dyr, blant annet ei løve og et ekorn. Jeg har også blitt kjent med anatomien til flere typer øgler – leopardgekko og skjeggagam. Dette kan kanskje høres forferdelig og sært ut for de fleste, men tro det eller ei – det er veldig interessant å se sjukdomsforandringer i vev og organer. Faktisk så interessant at jeg har lyst til å bli patolog. I USA kan man søke om et treårig residency i patologi etter endt veterinærutdanning. Dette er absolutt noe jeg går rundt og tenker på! Vi får se hva som skjer, jeg har jo fremdeles over to år igjen av veterinærutdannelsen min..

I går tok jeg bussen til byen. Jeg vandra rundt i sentrum i et par timer med kameraet og fikk tak en del fine bilder, men stoppa stadig opp ved trærne jeg gikk forbi og beundra alle de flotte blomstene. Våren har virkelig skutt fart her, det er nesten som om Knoxville hoppa over hele greia og gikk rett på sommer. Gresset er grønt, lufta er varm, det er fuglekvitter, knoppene på trærne brukte to dager på å bli til flotte blomster i alle mulige farger, og stemningen i byen tilsa at det var noe på gang.

Sentrum av Knoxville er ikke veldig stort, det bor tross alt bare 187,000 mennesker her. De har flere hyggelige restauranter og kafeer i sentrum, og masse steder hvor man kjøpe sjokolade. Teater, museer, kinoer, utescene, parker osv.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Etter å ha kommet hjem igjen ble det bare tid til å skifte før jeg måtte dra igjen. Jeg var invitert til en av cytologiprofessorene her, Bente, på middag. Hun har norsk far og tysk mor, og reiser forholdsvis ofte til Norge for å besøke familien sin. Hun snakker en del norsk også. Jeg ble servert chiligryte med bønner og ekte, amerikansk corn bread. Mmm og eplepai til dessert. Det var veldig hyggelig.

I dag sov jeg for lenge som vanlig, og bortsett fra å vaske klær og spise lunsj med de andre utvekslingsstudentene, har vi tilbrakt mesteparten av tida ute i sola med bøker og musikk.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Carla

 

 

 

 

 

 

 

Jeg er i ekte hippiehumør og er klar for San Francisco med blomster i håret.

 

 

 

 

 

 

 

Joana

I morgen reiser jeg til California – det er visstnok regn i store mengder og kaldt.. Flott! Men det varme åsynet med Bergis og Annelin vil nok fikse det meste!

Ratata

Onsdag, midtveis i uka.. Aldri noe som skjer, du er småtrøtt og i ørska. Gleder deg til helg. Igjen. Men hva skjer? Jo, det er ukas beste dag. Mitt liv som nerd er nå komplett. Tilværelsen ble med ett mye lysere i dag. Jeg ankom patologiavdelinga kl ni i mårrest for å delta på “rounds” – dvs jeg, patologene og alle residentene gjennomgår et patologitema. I dag var temaet makroskopiske leverforandringer – uansett, på andre siden av bordet sitter en gammel mann med dress og slips, og jeg aner ikke hvem det er. Patologen ved siden av meg åpner patologiboka og viser meg et navn – Dr. McGavin – og peker på mannen på andre siden av bordet. Jeg tror jeg så ut som om jeg hadde sett en enorm sjokolade – for jeg satte på et enormt glis og gjorde rimelig store øyne. For et øyeblikk! Åh, det var flott. Tenk at forfatteren av patologiboka, SELVE patologiboka, sitter i samme rom som meg og løser samme oppgaver som meg. Sa noen prestasjonsangst?

Jeg plukka ut et av spørsmålene til dere, som et høydepunkt: Nevn 3 differensialdiagnoser for en prosess i lever hos KOBRA?

Akkurat.

Spesielt interesserte kan ta kontakt for å få svaret.

 

 

Dr. McGavin har tydeligvis jobbet ved University of Tennessee i flere år, og han dukker opp av og til for å holde kunnskap ved like. Jeg vil heller si at han deler ut kunnskap til oss, for maken til kunnskapskilde har jeg ikke sett… Patologiundervisninga her er utrolig bra, og jeg skjønner nå hvorfor..

Tilbake til start – veterinærfest!

For nesten to uker siden deltok jeg på “Vet Prom” –navnet får meg til å rynke på nesen – også kalt Half Way to Clinics-Party. Jeg hadde ikke verdens største forventninger, rett og slett fordi jeg har opplevd norske veterinærgallaer som jeg tror vinner alle kåringer for hvordan er bra fest skal være. Kort oppsummering: masse sang, dansing på bordene, vin i glassene, bordpynt overalt (i håret, i skoene, under kjolen, hvor du vil..), taler og fest ut i de sene nattetimer.. Gitar og badstue!

Bildet er fra Slovenia, men det er samme ulla…

 

 

 

Universitetet her har ingen festlokaler som vi har, så festen ble holdt på et festlokale “downtown”, over en restaurant/bar. Hele opplegget starta kl ni, og det var ingen felles middag eller taler, ingen dansing på bordene. Som forventet, mao. Det var derimot fri bar og et forholdsvis stort dansegulv. Veterinærstudentene var kledd i galle deluxe og mange hadde tatt turen til frisøren på forkant. Promstilen ble kjørt fullt ut.. Jeg hadde shoppa ny kjole for anledningen – svart med gule prikker – i Malinstil og kryssa fingrene for at den var formell nok. Etter som folk kom snublende inn i sine høye hæler starta musikken – som forøvrig høres helt lik ut etter å ha hørt på det i en time.. Men det var jammen gøy! Gaby, min nye romkamerat fra Ecuador, kom sammen med Julie og Laura, to amerikanske fjerdeårsstudenter, og sparka festen igang. Etter å ha dansa fra oss avslutta vi kvelden på gay club på byen – det var fullt kaos og dragqueenshow på gang. Masse ymse dansing og ymse personell, men du verden så gøy. Nachspillet ble holdt på et pannekakehus på vei hjem. Pannekaker med blåbærsyltetøy er flottflott nattmat..

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Eva og Sarah, meg og Sarah

Lørdagen ble tilbrakt med portugisiske studenter, hjemmelaga Sushi og vin. Som forøvrig skal bli min nye spesialtitet! Det er utrolig enkelt å lage, og SÅ godt! Vegetarisk sushi med tofu, sopp, eple, avokado osv er totalt undervurdert.

Jeg har nå hatt snart to uker med patologi (=studiet om og diagnostiseringen av sjukdom). Alle har vel sett CSI.. Veterinær patologi er mye mer spennende, bare så det er sagt.

 

 

 

 

 

 

 

Jeg vil obdusere en sånn!

Ooooouuuuoooo!

 

 

 

 

 

En liten digresjon…

Patologien her har vært og ER utrolig bra. Dagen starter kl ni med rounds: patologene, residentene, evt andre som har noe å bidra med, lager oppgaver om et tema eller gjennomgår spennende kasus. Vi har bl.a. hatt patologijeopardy, morfologisk diagnose-kurs i lever- og hjerneforandringer, histopatologi i leversjukdommer osv.. Dette tar ca en time. Deretter går turen en etasje opp og det er tid for biopsigjennomganger. En patolog og resident går igjennom biopsier som er tatt foregående dag fra alle avdelingene ved sjukehuset. Det går mest i hudtumorer og hudforandringer, men også mye lever- og nyrebiopiser, samt andre vev. Det er generelt veldig spennende, og jeg lærer masse. Når vi er ferdig med dette stikker jeg til biblioteket for å studere (patologi selvfølgelig). Kl ett starter vi opp igjen og møtes for å gjennomgå rapporter fra foregående dag og vi deler tanker angående dagens patologikasus. Alle dyra har med seg et papir (necropsy request) som inneholder historien om dyret – blodprøvefunn, symptomer, dødsårsak, hvilke sjukdommer som det er mistanke om. Rabies, miltbrann og leptospirose er blant sjukdommene som skaper en del problemer for oss med tanke på smittefare. Men ved å ta forhåndsregler og undersøkelser på forhånd har det gått bra. Vi skifter deretter klær og er klar for å dra på obduksjonssalen.

Vi har hatt flere spennende kasus inne, og flere ulike dyrearter.. Jeg har lært meg tarmanatomi hos lama, sjukdommer hos høns og pingviner, jeg har obdusert en serval (et kattedyr med store ører som ser ut som en blanding mellom en gaupe og en leopard), et ekorn, ei ku i fødsel, det har vært flere kolikkhester innom, smådyr med nyresjukdommer, kalver med diare.. Etter endt obduksjon (som kan være kl halv sju om kvelden..) drar jeg hjem og skriver rapport om funnene mine. Her er det ingen kjære mor og patholiday – rapporten skal inkludere beskrivelse av alle lesjoner, morfologisk diagnose, og en gjennomgående diskusjon om etiologisk diagnose og alle funnene. Men æ kose mæ.

I løpet av denne tida har jeg også forflytta meg til ny leilighet – jeg bor nå med Gaby (Ecuador), Carla og Joana (Portugal). Jeg har vært ute og dansa på en torsdag, jeg har vært ute med utvekslingsstudentene (og blitt påspandert ei flaske champagne), laget enda mer sushi, tatt bilder av vårblomstene, kost meg i singlet i sola – og møtt forfatteren av patologiboka!! Tror kanskje jeg nevnte det..

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ellers har jeg blitt invitert på middag til en av cytologene her – hun er oppvokst i Alabama, men født i Norge. Nå skal jeg nyte de tre siste dagene med patologi før jeg har ei uke fri og tar turen over til California. San Francisco og SAVMA (Student American Veterinary Medical Association)-symposium står for tur. Gleder meg til å møte Annelin og Bergthora @ UC Davis!

Nå spiller jammen meg radioen Backstreet Boys og, kan dagen bli bedre???

Rumpeldunk

Nå er det så lenge siden jeg har skrevet at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne! Jeg starta på en liten avhandling tidligere denne uka – vi hadde skikkelig regnvær, temperaturen var på 20 grader, det var lyn, torden og tornadovarsel. Wild west! Evt wild south!

Det var akkurat slik.

Forrige uke var ei travel uke med flere interessante kasus innom. Jeg har tenkt å fortelle litt om de: Førstemann var en hest med milde kolikksymptomer. Ultralyd viste en nephrosplenic entrapment – dvs at en del av colon (tjukktarm) fanges mellom nyre og milt på venstre side. Tynntarmen viste ingen bevegelse og var veldig dilatert, og det var tydelig at hesten ble mer og mer smertefull. Rektalt kunne man kjenne venstresidig dislokasjon av tarmene. Eierne ville ikke bruker penger på operasjon og valgte å behandle med medisiner.. Målet med behandlingen (som består av å gi væske, lidokain iv og phenylephrine) er å få tarmene i bevegelse igjen og tilbake til riktig posisjon. Dårlig prognose.. Jeg ankom skolen dagen etterpå og forventa en tom stall – men til min store overraskelse så jeg en hest som var mye friskere! Fra å ha en refluks på 9 liter kvelden før hadde den nå ingenting, tarmlydene var så smått på tilbakevei og ultralyd viste ingen nephrosplenic entrapment. 1 saved!

Neste hest som kom inn hadde store ødemer i framføttene, både buk og bryst var fylt med væske, og hesten var tydelig avmagret… Buktapp viste væske med betennelsesceller (toksiske nøytrofile med streptokokker intracellulært) og masse proteiner. Ultralyd gjorde oss bare mer forvirra. Masse på 17 cm i buk? Kreft? Lungene var delvis sammenklappa. Eier ville prøve med behandling – vi antok bastard strangles (atypisk kverke) og starta med antibiotika, væske, mat og ekstensiv væsketapping fra buk og bryst mens vi venta på bakteriekultursvar.. Som var veldig overraskende! Bakterien var en nonhemolyttisk Strept. Zooepidemicus – altså ikke kverke, men heller ikke en vanlig zooepidemicus.. Hesten døde desverre av respirasjonsproblemer et par dager senere. På patologen fant de et oment som var 3 cm tjukt, hele bukhula hadde “utvekster”(stor mistanke om mesotheliom – svulster utgått fra serøse hinner i bukhule, bekrefter den store mengden væske i buken), og lever var gjennomtrukket av hvite flekker (lymfom i tillegg?). Dermed venter vi bare på endelig svar på histopatologi…

Andre kasus som kan nevnes er øyesvulster (øyet ble fjernet), navlebrokk, hudproblemer, allergitesting, påkjørt hest…Stordyrklinikerne fikk inn en oryx (ligner på antilope) som gjennomgikk keisersnitt, vi fikk inn en akutthest som måtte opereres og hadde hadde et strangulerende lipom (fettsvulster i buk som henger fra buktaket og snurrer seg rundt tarmer – skaper store problemer med blodforsyning og avsnøring av tarm, veldig smertefullt), desverre var store deler av tarmen død og utfallet var trist… Jeg har raspa mine første hestetenner, tatt blodprøver, foretatt abdominocentese (tappet væske fra buk), “passed a nasogastric tube” (aner ikke hva man kaller det på norsk) UTEN å få hesten til å blø, spist veldig mye KAKE og slafset i meg pizza.

Helga som var hadde jeg besøk av Magne og Bjørn. Bjørn reiser rundt i USA og jobber på ulike hesteklinikker, Magne tok ferie fra veterinærjobbing hjemme for å oppleve fantastiske Tennessee! ;) Hovedmålet var selvfølgelig å besøke MEG! Ankomst var sent fredag kveld – etter mat og øl i sentrum av Knoxville med Eva og Randy tok jeg de med til de andre utvekslingsstudentene som feiret bursdag. Hyggelige mennesker og god stemning! Tydelig at lange dager på skolen setter preg på folk, de fleste av oss var slitne og trøtte og festen tok ikke akkurat av..

Lørdag tok jeg en etterlengtet sovemorgen før vi tok turen til Smokey Mountains etter omvisning på skolen. I finværet! Det ble ingen lang skogstur siden vi kom avgårde så sent, men litt friskluft er alltid fint! Det ble en rolig filmkveld før de dro igjen søndag morgen..

I går hadde jeg presentasjon om IVSA Norway for IVSA-teamet her. IVSA står for International Veterinary Student’s Association og er en verdensomspennende organisasjon som arrangerer kongresser og symposiumer, hjelper veterinærstudenter med å fikse utvekslinger, både gruppe- og enkeltvis, og sponser ulike prosjekter som hjelper skoler og studenter i fattige land. Jeg har vært på to symposier, i Karibien 2010, og i Slovenia 2011. Jeg viste bilder fra Slovenia og presenterte planene for kongressen i Oslo i 2012, og oppfordret folk til å søke! Jeg gleder meg til å starte planlegginga av kongressen! Håper så mange som mulig vil være på arbeidet. Tiden går fremdeles fort og nå har jeg vært her i 6 uker – halvparten av tiden. Det er siste dag på hesteklinikken (hurra!), og jeg gleder meg til å starte med 2 uker patologi på mandag.

I kveld er det veterinærfest, jeg ser fram til å sammenligne festen med NVHs fester. Nådeløs kritikk kommer snart! Stay tuned!

Smoking in the mountains

Ei ny uke er dermed i gang, og jeg er fremdeles ikke veldig glad i hester. Forrige uke var jeg stasjonert ut på Equine surgery, frivillig vel og merke, hvor jeg fikk overvære diverse operasjoner og lære litt om halthetsdiagnostikk. Sistnevnte har det til nå vært heller lite kunnskap om…

Det positive med forrige uke har derimot vært at jeg har begynt å huske kaffen min hver morgen, dvs jeg ankommer skolen med min oransje Tennesseekopp i hånda (ja, jeg er integrert) og ikke i totalt ørske med kaffekoppen stående igjen på kjøkkenbenken. For dere som ikke er helt oppdater på Tennesseefronten kan jeg nevne at alt er i oransje farger her. Universitetes farger er oransje og hvit, så alt av klær, capser, kopper, flagg blablabla er oransje. Kledelig sier noen, ukledelig sier andre. Jeg har ihvertfall skaffa meg UT-genser med oransje skrift på og oransje kopp. Så glir jeg rett inn i mengden, akkurat sånn jeg liker det. Med oransje stetoskop, oransje skjerf og oransje solbriller… Men altså:

Mandagen starta tregt. Ingen kasus, kun surr. Tirsdag var hakket bedre. “Vi” opererte en hest med en løs beinbit (sekvester) på pipa, og jeg fikk overse en øyeoperasjon hvor øyet ble fjerna (pluss den enorme svulsten som hang på – plateepitelkarsinom).. Et stk halt hest ble utreda. Så kom ettermiddagen – og den o-store-strømstansen. På en-to-tre var det plutselig bekmørkt overalt! Generatoren som skulle fungere som back-up fungerte ikke, men hva gjør vel det når vi har lommelykter? Foreleseren vår for øyeblikket brydde seg ikke nevneverdig ihvertfall, undervisning must go on, selv i mørke. Eneste dilemma var på operasjonssalen, hvor en 500 kg hest måtte løftes av operasjonsbordet, men med 10-15 personer til stede for å hjelpe var det ikke noe problem. Vi forventa totalt kaos på smådyrsavdelinga og måtte gå over for å se, men de var rimelig rolige og hadde ingen dyr i anestesi. Flaks.

Resten av uka inkluderte en tanntumor av ukjent opphav, tannabscess, en antilope med vaginalprolaps, en kolikkhest (regional torsjon av tynntarm, mesenterieruptur), et kryptorkid esel (kikhullskirurgi, veldig moro å se på!), litt mer halthet (fleksjonstest, nerveblokk, røntgen) og en hest på tredemølle i vannbad.. Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke syns noe av dette var veldig gøy. Mest relevant for min del var vel halthetsdiagnostikken, men det hjelper ikke så mye når jeg ikke får prøve å utføre ting selv. Jeg setter derfor stor tillit til Gro som, ifølge Margrethe, skal være en kløpper på halthet. Tar du utfordringa med å lære meg? Det skal også sies at lærerne bør ha seg et undervisningskurs. Evt. et unngå-kaos-fortell-studentene-hva-som-skjer-kurs.

Jeg fikk selvfølgelig et kasus i siste liten etter at de andre gribbene hadde tatt de morsomme kasusene, dvs en halt hest, som selvfølgelig måtte være her over helga. Malin fikk dermed ikke fri og måtte møte opp på skolen kl halv åtte både lørdag og søndag for å utføre en TPR (temperatur, puls, respirasjon) som tar ca 5 minutter. Malin uten søvn er generelt grinete, lite pratsom og lite koselig, spør søstra mi. Jeg har nå begynt å hamstre iskaffe i kjøleskapet på skolen.

Heldigvis hadde Randy bestilt billetter til basketballkamp på lørdag, mellom rivalene Tennessee-Georgia. Jeg forstår meg ikke så mye på basketball, men alt må jo prøves. Det var overraskende gøy selv om Tn spilt dritdårlig, med 20000 personer i publikum og masse ulik underholdning på banen. Masse dans, cheerleaders, utdeling av sjekker, filmer på stor tv, reklame, “fyrverkeri” osv… Akkurat som på film!

 

 

 

 

 

Høydepunktet kom på søndag – etter at jeg hadde vært på skolen selvfølgelig – og tur til Smoky Mountains National Park sørøst for Knoxville.

Smoky Mountains er USAs mest besøkte nasjonalpark og består av masse, masse gammel skog. Perfekt for meg! Den har et av de mest artsrike økosystemene i hele Nord-Amerika og den tetteste svartbjørnpopulasjonen i Øst-USA. Svartbjørnen går i dvale om vinteren, akkurat som brunbjørnen, men den kan sove i en kortere periode, spesielt hvis klimaet er varmere der den sover. Det som er spennende med svartbjørnen er at den kan angripe uten varsel, og gjerne mennesker. Vanligvis er den veldig avslappa, men det skal man ikke ta for god fisk. Vi – dvs Inez, Alex, Ana (Portugal), Jose (Mexico) og meg –  så ingen bjørner idet vi klatra opp på Chimney tops, en tur som tok oss ca 3 timer opp og ned. Fjellet er 1463 m høyt, og var en perfekt søndagstur. Utsikten var fantastisk!

Som en kontrast besøkte vi Gatlinburg etterpå, en by som er bygd opp for å tjene penger; spillebuler, bråkete musikk, stappfullt av turister, ekle restauranter, dårlige, dyre butikker, hoteller… Amerikansk kultur på sitt beste. Vi tilbragte ikke så veldig lang tid der. Doughnut, kaffe, hjem…

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Innimellom alt som skjer leser jeg oppdateringer, blogger og mailer fra andre utenlandsfarere. Fra Annelin og Bergis som koser seg i regnværet og utfordres i California, fra Anna som spiser kake med Tonje i Dublin og faktisk innrømmer at hun liker hest, fra David som plutselig har briller og klatrer på skotske fjell, fra Gudrun og Marte med blomster i håret og kjole i Sør-Afrika, fra Gro og Margrethe som klager over air-condition og edderkopper i Australia, fra tøffe Ann-Jorid som tar fantastiske bilder fra Cordoba i Spania, fra Tonje i de sveitsiske alper, fra Karianne og Magnus i Iowa, USA, og fra Ida og Lina i Canada. Håper også at Monica koser seg i Australia, og at Marie klarte å finne fram i Canada.

Gleder meg til å dele alle erfaringer og historier med dere i april!

Nashville

Innimellom all forfjamselsen som oppsto da jeg så at Margrete skulle ut og drikke tequila må jeg få si: takk for hyggelige tilbakemeldinger på mitt første blogginnlegg! Og jeg som snakka med Gro og Margrete på Skype denne morgenen..

Jeg fikk en forespørsel om hva som skjedde med denne grisen, la oss kalle henne Kremost (skremmende kort fra virkeligheten):

Kremost er en av to griser som kom inn på klinikken første uka jeg var der. Hun hadde forferdelige hudskorper over hele kroppen, sår, dermatitt og en massiv lusinfeksjon. Jeg liker å tro at jeg er ganske hardhuda når det gjelder sånne ting, men her ble jeg faktisk rimelig spak. Det var, mildt sagt, det verste jeg noen gang har sett! Hun var i rimelig godt humør, og så ikke ut til å klø så mye. Stakkars lille Kremost fikk ormekur og en skikkelig rundvask (skrubb i ordets rette forstand!) med såpe og vann. Skorper ble pellet av, hudbiopsier ble sendt til dermatologen og q-tips ble sendt til dyrkning. Bildet ovenfor viser Kremost post-op, dvs hun er på vei til å våkne opp fra anestesi og er dekket med varmepute. Svarene som kom tilbake fra alle prøvene viste at hun hadde en hudbetennelse med 3 ulike bakterier, hun hadde plateepitelkarsinomer (antakeligvis pga UV-lys der hun holder til) og parakeratose pga Zn-mangel. Etter enda en skrubb og innsmøring med fuktende krem daglig er hun nå 10x bedre og er klar til å dra hjem! Endelig en lykkelig slutt.

Livet på Farm Animal var rimelig bedagelig og gikk for det meste i et ok tempo. Veterinærskolen her er veldig stor, og blir snart enda større da de skal utvide stordyr- og hesteklinikken. Smådyrklinikken er et virrvarr av ulike avdelinger og virker veldig profesjonell. Bortsett fra at man tiltaler alle professorer og andre veterinærer med Dr., er forholdet mellom student – underviser veldig avslappa og ikke så veldig forskjellig fra hvordan det er hjemme. Selve universitetet består av 27000 studenter, men på veterinær tar de bare inn 70 hvert år. Masse plass å boltre seg på mao, og bedre læringsforhold. Her får man et kasus hver! Tenk det. Jeg har hatt min første dag på Equine Surgery i dag, og er rimelig drittlei. Ikke en eneste hest trengte hjelp fra oss i dag, så jeg har for det meste sosa rundt og lest patologi. Har hørt rykter om mine to neste rotasjoner; Small Animal Soft Tissue Surgery og Small Animal Internal Medicine, der er visst tempoet høyt og med laaange dager. Her snakker vi 16 timers dager på det verste. Noe å se fram til?

Ellers har jeg spist salaten min i fred og sett de andre spise frossenmat fra mikroen.. Nok om det.

Fredagen starta med gårdsbesøk og klauvskjæring til den store gullmedalje. Det gikk for det meste i white line disease, sole ulcers og Treponema-infeksjoner, gammelt nytt.

Deretter gikk turen til Nashville med Eva og Randy og alle tre hundene (i baksetet såklart, oppå meg). Evas mamma bor utenfor Nashville i et stort hus ute i skogen med 5 katter, 3 hunder, 13 hester og 2 esler.

På veien plukka vi med oss is fra Maggie Mouse, her kunne man få alle mulige smaker med all mulig topping (her ville du likt deg, Rakel!!) Skuffende nok hadde de ikke lakrisstrø, så det ble ikke helt store Trondheimsfeelingen ut av det.

Lørdag brakte kaffe og kaker. Jeg glante på fugler med alle mulige farger (cardinals, gold finches, blue jays..) gjennom kjøkkenglaset og koste meg.  Det var blå himmel og sol, varmt og fint ute. Første stopp for dagen var Belle Meade Plantation som på 1800-tallet var kjent for å avle førsteklasses hester.  De starta opp vinbryggeri for et par år tilbake og brygget for øyeblikket 5 ulike viner som vi fikk smake på, bl.a. en veldig god bjørnebærvin. Selvfølgelig fikk vi hjemmelaget sjokolade til! I bakhagen hadde de flere gigantiske Magnoliatrær, de står med grønne blader vinteren igjennom og er veldig lette å kjenne igjen. Med tanke på størrelsen deres måtte de være minst 100 år gamle. Hovedhuset hadde blomstertapeter og jeg måtte passe meg for å ikke sikle på gulvet…

Downtown Nashville var litt mer action. Flying Saucer hadde så mange ølsorter at jeg ikke klarte å velge, og om man prøvde 200 ulike ølsorter på huset kunne man få navnet sitt på en tallerken på veggen. Søren at jeg ikke bor i Nashville! Hadde klart det lett! Park Paradise (ja, jeg stussa litt på navnet..) tilbydde live musikk á la country-style, billig øl og god stemning. Og masse rednecks ifølge Eva.

Skulle ønske jeg fikk sett litt mer av selve byen, kanskje drar jeg tilbake før jeg reiser nordover igjen. Nordover til landet med hjerteformede vafler, syltetøy og rømme!

Suppegjøker og andre rare dyr

Tenk at tre uker kan gå så fort! La meg starte fra begynnelsen.

22. januar tok jeg turen over dammen. Klar som et egg for å starte 12 intensive uker som utvekslingsstudent ved University of Tennessee, College of Veterinary Medicine. Jeg bor hos Eva (som jeg ble kjent med i Grenada, hun er IVSA-president her) og Randy, de bor i et søtt lite hus nesten i skogen, 10 min kjøring fra skolen. De har selvfølgelig en bil hver, som alle andre, og tre gale Bostonterriere. For ikke å glemme katta.  Nok å henge fingrene i mao. Jeg henger fingrene mine i skolen, der har det vært fullt kjør de siste tre ukene. Jeg starta med Farm Animal Medicine and Surgery, først som “observatør”, dvs jeg fikk ikke egne kasus. Jeg fikk likevel prøvd meg på rektal ultralyd på ku, fikk overse et stk perineal urethrostomy (dvs man kutter penis og urinrør og lager ny åpning for urinrøret, som på ei jente ;)) på ei geit med evigvarende urinstein (struvitt er vanligst, folkens), fikk se verdens største intraabdominale abscess (17 cm i diameter, mellom lever og diafragma!) – kua fikk deretter pneumothorax – så ventstresidig løpedreining… Deretter kom kua med uterusprolaps som så ble kua med uterusamputasjon, en drøss halte dyr, og grisen med den verste lusinfeksjonen noen noen gang vil oppleve…. Pluss på parakeratose og sekundære hudbetennelser… Og plateepitelkarsinom. Flott blanding.

Jeg ble mange opplevelser rikere første uka, og var veldig klar for å få mine egne kasus… Var derimot ikke så veldig klar for den haugen med papirarbeid som fulgte med. Stakkars studenter. Jeg hater papirarbeid. Spør mamma.

Utenomfaglig har jeg fått med meg en ishockeykamp med masse slåssing (hurra!), øl og sukkerspinn, jeg har stått på ski og spist pannekaker med jordbær (ikke samtidig desverre), jeg har ridd på hest, gått lang skogstur i 69 fahrenheit, spist doughnuts med melis på, blitt kjent med andre utvekslingsstudenter (fra Ecuador, Portugal, Chile), ooooog sovet. Ja. Man blir sliten av å være på skolen fra 7 til 20 hver dag.

Andre uka starta nemlig med et brak. Min første pasient var en kalv med gipsa bakfot som var inne til resjekk. Av med gipsen (veldig skummelt med sånn kuttemaskin), på med bandasje, våkne opp fra sedasjon, check! Papirarbeid, check!

Lykkelig veterinærstudent!

Dermed kom oksen Ferdinand, han hadde en hælabscess som strakte seg langt inn i diverse ledd og sener. Tetrasykliner, bandasje, trekloss, check! Anestesi med tourniquet? Itjnå problem.

SÅ kom geita. Fine, fine, sjuke geita med to småttiser i magen. Totalt avmagra. Kunne ikke stå på føttene. Væsketerapi, check! Listeriose? CCN? Fosterforgiftning? Utgikk. Keisersnitt? Check! Kjea var desverre dødfødte. Men eieren kunne snakke norsk! Og han hadde med kake til oss. Geita ble skjemt bort av meg, skulle bare mangle. Men det gikk feil vei… Og det endte ikke bra. Uff. Men, det hjelper ikke hvor mye kake man tar med så lenge man ikke passer på dyra sine.. Geiter blir ikke tynne over natta.

Må heller ikke glemme sauen med kronisk mastitt og 2 nydelige svarte lam! Og hva med lille frøken B med retent etterbyrd? Eller oksen som måtte amputere klauven! Eller kua med avrevet framre korsbånd, og kalven med uforklarlig diare….

Blablabla. Etter kastreringen, steriliseringen og den venstresidige løpedreiningen, all mulig rar antibiotikabruk (felleskatalogen her er bare LITT tjukkere enn den norske..) kommer endelig høydepunktet: EMU! For nei, jeg hadde ikke fri forrige helg, og all den fritida jeg hadde ble brukt til å lese patologi og skrive oppgave. Derfor må alt tas igjen denne helga ;)

Man skulle tro at emusaker egentlig gikk til excotics-avdelinga, men neida!  Vi fikk oppgava, dvs vi fikk se et bilde av en emu med et eller annet øyeproblem. Plana var å ta inn emuen, sedere, anestesere, fjerne øyet. Dette trenger vi vel….. tja… 10 personer til…? Emuer er jo, som dere sikkert vet, veldig lik strutser, bortsett fra på et punkt: Når emuen blir redd stikker den ikke hodet i sanda, den angriper. Har du noen gang sett emuføtter? De har stooore klør, klør som kan sprette opp mennesker uten problemer. Litt skeptiske var vi jo, men det var absolutt ingen ting å klage på pågangsmotet! Etter flere dagers reisefeber dro vi endelig ut på ekskursjon til denne gården hvor emuen skulle hentes. Dama som eide emuen hadde ørtiførti ulike dyrearter, fra sebraesel til antilope, geit, påfugl, hest for å nevne noe. Og for et syn! Fredrik, ehem sorry, emuen, skuffa ikke. Flottflott fjærdrakt, langlang hals, minipini hode og svææære føtter. Fangstteknikken var det ingenting å si på, så neste gang vi skal til dyreparken (Malin og Fredrik) kan jeg demonstrere og så kan vi øve oss. Vet aldri når man får bruk for å kunne fange en emu! Litt av et prosjekt. Emuen ble lempa inn i hestevogna, bilen kjørte seg vill på vei tilbake til skolen, emuen ankom skolen, ble “sedert”, deretter frakta inn til operasjonssalen. Sedert i denne sammenheng må faktisk påpekes, for enten så kan emuer sparke i sedert tilstand, eller så virka ikke sedasjonsmidlet. Jeg holder en finger på det siste… Enden på visa er desverre trist, så hopp til neste avsnitt for å høre om mr B, verdens største kastrerte okse, eller hør her: Stressa fugl = halvdød fugl. Emuen syns visst ikke dette var noe særlig, så den takka for seg idet den ble intubert. Flere kokker, mere søl? I dette tilfellet stemmer det kanskje.. Hjertet stoppa ihvertfall å slå, og ethvert gjenopplivingsforsøk var forgeves..

Du har kanskje sett bilder av meg som dverg? Det var ihvertfall sånn jeg følte meg da jeg møtte mr B, en 13 år gammel kastrert kjæledyrokse. Eierene har hatt ham siden han var tre uker gammel, og han er tam og snill som en hund. Pluss på vimsete! Bra kombo.

Mr B var heldigvis min “case”, dvs jeg fikk kose så mye jeg ville med ham, vaksinere ham, fore ham (masse! Skulle gjerne sett den vomma), fikse føttene hans og kose litt til. Så kom eierene og henta ham og leide ham ut igjen til hengeren.. Må forresten ikke glemme frøken Z, bestevennina hans! Hun er ei geit med maks artrose i begge framknær, de har vært sammen hele livet og er som erteris. De beiter ilag og sover i samme stall, og når de er fra hverandre roper de på hverandre. Utrolig søtt!!

 

Vel, det var en liten oppsummering av ukenes hendelser. Jeg er i Nashville for øyeblikket, oppdatering kommer!

Ja.

Blogg.

Ja.

Tro det eller ei!

Men nå blir det altså andre boller.

For nå skal det dokumenteres!

Starter….. i mårra.

Ja.

Noe å bryne seg på i mellomtida.